Endringen av ordet sosialt

Hvordan sosialt entreprenørskap og sosiale medier har endret betydningen av ordet sosial

Tidligere når vi snakket om sosialt ansvar på arbeidsplassen var det miljøet på arbeidsplassen vi snakket om. Med inntoget av sosiale medier og sosialt entreprenørskap har viktigheten av ordet sosial endret viktighetsgrad betraktelig for bedrifter. 

Sosiale medier vet de fleste hva er, men sosialtentreprenørskap er fortsatt et relativt ukjent begrep for mange. Sosialtentreprenørskap er en form for entreprenørskap som handler om å bruke virkemidler fra forretningsverdenen for å bidra til å løse problemer som er knyttet til sosiale og samfunnsmessige forhold. (kilde:Wikipedia) Disse spiller en viktig rolle i samfunnet siden de løser samfunnsutfordringer. Så hva skiller disse fra veldedige organisasjoner? En veldedig organisasjon er avhengig av donasjoner og frivilligarbeid for å kunne utføre sitt arbeid. Dette innebærer at om donasjonene stopper, så vil også organisasjonen heller ikke ha mulighet til å fortsette sitt arbeid. En sosial entreprenør derimot har en forretningsmodell i bunn som sikrer driften. Dermed kan det tilby en varige løsninger på samfunnsutfordringer.  

Et eksempel på en sosial entreprenør er TAG#design, som har utviklet skomerket TagYourShoes. TagYourShoes er et nytt, norsk skomerke som er tilrettelagt for sosiale medier, og som har et mål om å bedre verden gjennom sko. Bedriften ble startet av meg selv sammen med Luisa Arango. Konseptet er tilrettelagt for sosiale medier, og oppfordrerkjøperne til å gjøre gode gjerninger. Arango er designer og flyttet fra Madrid til Flisa for å være med på å starte TagYourShoes. Så med andre ord kan du si at vi er et internasjonalt firma, siden vi har forskjellige nasjonaliteter i bedriften og vi satser mot et globalt marked fra dag en. Kort fortalt så starter konseptet med at TagYourShoes har en sterk sosialt fokus, og vi ønsker å gi mest mulig tilbake til samfunnet.Omsetningen fra salg av skoene er det som gir oss muligheten til å gi tilbake. Men, det stopper ikke med at bare vi gir tilbake. Vi vil være en inspirator for våre kunder siden vi kan bare hjelpe et fåtall, men om vi inspirerer mange nok til å gjøre gode handlinger så kan vi hjelpe mange. TagYourShoes starter med en kul sko, med god kvalitet og riktig pris. Så legger vi til en handling. Det kan for eksempel være å gi noen blomster, få noen til å smile eller be noen på middag. Så til slutt har skomodellen et produktnavn somstarter med en hashtag. Og vi utfordrer kundene  til å tagge i sosialemedier mens de gjør den gode handlingen. Siden en hashtag fungerer som en lenke som grupperer meldinger, finner man ved å  klikke på hashtagen bilder av andre som har samme sko, og som gjør samme handling på tvers av landegrenser. På denne måten bygger man et fellesskap blant dem som vil være med oss å bidra med noe positivt til verden. 

Dette er hvordan vi jobber med det sosiale ansvaret i vår bedrift. Hvordan jobber du med det sosiale ansvaret i din bedrift? Neste innlegg vil handle om andre del av ordet sosialt,nemlig sosiale medier og hvordan man bør integrere sosiale medier med CRM. 

Vis kommentarfelt (0)

Kultur som strategi

Hvorfor skal vi bygge en bedriftskultur?

Tidligere har jeg skrevet en verdibasert bedriftskultur anses å være et av dagens og fremtidens konkurransefortrinn. Kultur er svært vanskelig å kopiere, nettopp fordi den bygges på de menneskelige ressursene, samt at de er dynamiske og komplekse. Vi tilbringer ofte 40 timer eller mer i uka på jobb. Mange av oss tilbringer i perioder mer tid med våre medarbeidere enn vi gjør med familien. Da vi tilbringer så mye tid med medarbeiderne så ønsker du vel at den tiden skal være mer verdt enn bare kroner og øre? Derfor ønsker vi jobber som er givende og utfordrende, og samtidig være i et miljø som bygger deg opp. Et miljø som gjør at du kan yte ditt beste. I januar 2012 vant Petter Stordalen og Nordic Choice Hotels nok en gang belønnet med prisen for beste arbeidsplass. Grand Travel Awards sto for kåringen.

- I Nordic Choice sier vi at culture eats strategy for breakfast. En god arbeidsplass bygges nedenifra. Denne prisen er først og fremst til våre ansatte. De er helt fantastiske, sier Petter A. Stordalen, eier og styreleder i Nordic Choice Hotels til Hegnar Online 

Stordalen er kun en av mange leder som har forstått viktigheten av kultur i bedriften. Andre bedrifter som er kjent for å jobbe bevisst med bedriftskulturen er Google, South West Airlines, Facebook og Zappos. Et norsk eksempel er Finn.no. På få år har Finn.no blitt en av de mest kjente og brukte markedsplassen på Internett i Norge. En av årsakene til suksessen har vært det bevisste arbeidet med å definere og forankre grundig hva slags selskap Finn.no skal være, og hvilke verdier det skal jobbes etter. Forskning gir mange viktige effekter av å jobbe med en verdibasert bedriftskultur. Jeg har her trukket fram de jeg mener er de viktigste:

  1. En sterk bedriftskultur til tiltrekke seg talenter. 
    De flinkeste har mulighet til å være kresne med hvor de vil jobbe. Generelt foretrekker talentene bedrifter hvor bedriftskulturen er appellerende, hvor det er et godt arbeidsmiljø og hvor bedriftens verdier er sammenfallende med deres personlige verdier. 
  2. En sterk bedriftskultur vil hjelpe deg med å beholde talentene.  
    Hvis den ansatte elsker jobben sin og føler seg verdsatt er det usannsynlig at de ser seg etter en annen jobb. 
  3. En sterk bedriftskultur engasjerer personer.
    Engasjement er en av de aller viktigste nøkkelfaktorene for suksess, og vi ønsker å være engasjert i jobben. En sterk kultur skaper et sterkere bånd mellom bedriften og den ansatte. Misfornøyde ansatte koster bedrifter enorme beløp årlig i tapt effektivitet. Din bedriftskultur kan engasjere og øke produktiviteten, som igjen øker fortjenesten. 
  4. En sterk bedriftskultur skaper energi og moment. 
    Bygg en kultur som er dynamisk og som lar medarbeiderne føle seg verdsatt. La medarbeiderne uttrykke seg og du vil bygge en organisasjon som skaper energi og  moment for suksess. Energi er smittsomt og bygger på seg selv. Dette forsterker kulturen og attraktiviteten til bedriften. 
  5. En sterk bedriftskultur endrer ditt syn på arbeid.
    Mange har et negativt syn på arbeid, at det er kjedelig, stressende, osv. En sterk kultur kan snu jobb fra noe du må på til noe du ser fram til. Dersom du elsker å være på jobb så vil du jobbe hardere og mer effektivt. Det er lettere å jobbe hardt med noe du elsker enn noe du hater. 
  6. En sterk bedriftskultur skaper større synergier og gjør at flere lykkes.
    En sterk kultur bringer medarbeiderne tettere sammen. Når medarbeiderne har muligheten til å kommunisere og knytte kontakter så vil de også finne nye kontakter. Nye kontakter leder til nye ideer og bedre produktivitet. 

Så hva venter du på? Bygg kultur!

Budsjettlotto

Den viktigste personen i budsjettprosessen i privat næring er ikke økonomen som du kanskje tror, men markedsføreren. Her får forklaringen på hvorfor.

Jeg har ofte opplevd at en budsjettprosess i bedrifter består av å se på omsetningen for inneværende år, legge på 10% og så har man budsjettet for kommende år. Dette er den enkleste måten å sette opp et budsjett, og den farligste. Denne måten å budsjettere er et sjansespill som kan få store konsekvenser. Det er å spille budsjettlotto. Si at du klarer budsjettet, så er jo det er jo bra det, og alle er fornøyde. Men, hva om markedet tilsier at du kunne økt omsetningen med 30%. Er da en økning på 10% bra? 

Vi kan sammenligne det å sette opp et budsjett med meteorologi, med andre ord å varsle været. Det kanskje ikke alle vet er at det som skal til for å varsle været er et omfattende regnestykke. Varsling av været er en likning med flere faktorer. De kjente faktorene er atmosfærens tilstand akkurat nå, som vindretning, vindstyrke, trykk, temperatur og luftfuktighet, og ut i fra dette kan du regne deg fram til hvordan tilstanden i atmosfæren vil være om en time, i morgen eller ti dager fram i tid. 

Når bedrifter budsjetterer ved å se på omsetning året før er det i praksis som å se på kalenderen hva været var i fjor på denne dagen og så satse på at det er tilsvarende situasjon i år. Selv om vi vet at det var regn den 12. juni i fjor, betyr ikke det at det vil være regn den 12. juni i år. Ja, selvfølgelig kan man se bakover og lære av historien for å trekke noen konklusjoner som at det er mest snø på vinteren, om sommeren er det varmest og på høsten regner det mest. Allikevel er ikke dette nøyaktig nok. Det er her markedsføreren kommer inn. En økonom er opplært til å se på de interne faktorene og bakover, og vil dermed legge det til grunn for sin vurdering. En markedsfører er opplært til å se utover og framover. 

For mange er markedsføring synonymt med reklame, men faktisk er reklame bare en liten del av markedsføringsfaget. Dette til tross for et uforholdsmessig stort fokus. Dette gjelder også for fagområdet markedskommunikasjon, hvor flertallet av lærebøkene har et alt for stort fokus på reklame og på å måle effekten av reklame.

Markedsførere er økonomiens svar på meteorologer. Vi regner på hva markedet er og kan ut i fra dette spå hva man kan forvente av omsetning. Da vil bedriften ha et mye riktigere utgangspunkt for beregning av variable kostnader. Om bedriften beregner omsetning ut fra omsetningen året før, så vil man kunne komme i en situasjon hvor de faste kostnadene blir for store i forhold til omsetning, og krisehåndtering må iverksettes og worst case er konkurs. 

Uansett, så vil det viktigste punktet i enhver budsjettprosess være å se framover. Dersom man ser bakover når man går, så vil man til slutt snuble og gå på trynet. Se i samme retning som du beveger deg. Mitt råd er å la markedsføreren budsjettere omsetningen og la økonomen budsjettere kostnadene.

Dersom du i din bedrift har sagt eller hørt en av disse påstandene som følger under så bør det ringe en varselbjelle med rødt sterkt  blinkende lys, for da kan katastrofen være nærmere enn du tror: 

  •  Omsetning er beregnet ut fra fjoråret omsetning. 
  •  Vi har en kjempe bra markedsplan som vi laget for 5 år siden, og denne bruker vi til å budsjettere. 
  •  Økonomisjefen har sett på kostnadene og kommet fram til følgende budsjett…. 
  •  Vi har sett på regnskapet og kommet fram til følgende budsjett….. 
  •  Dette er måten vi har arbeidet i alle år, og da må vi fortsette med det.

Tidligere innlegg